Innst.S.nr.179.
(1989-90)

Til Stortinget.

Det fremsatte forslag fra Kaci Kullmann Five, Astrid Nøklebye Heiberg, Annelise Høegh, Rolf Presthus, Jan P. Syse og Kåre Willoch (Forslag nr. 3) tar sikte på å gi lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn. Det forutsettes at endringene gjennomføres på en måte som ikke begrenser noen allerede ervervet arverett og som heller ikke gir ny arverett til Kronen til noen som allerede er myndig når forslaget fremsettes.

Fra forslagsstillernes side fremholdes det at selv om forslag til forandringer i en rekke paragrafer bør ses som en helhet, vil det være uriktig å betrakte dem som formelt sett bare ett forslag, idet det vil hindre at Stortinget kunne godta endringene i noen av paragrafene og forkaste endringer i andre. Forslagsstillerne går derfor ut fra at man formelt sett kan betrakte de fremsatte forslag som en serie separate forslag.

Det er ikke gitt noen omfattende forklarende merknader til forslaget, idet forslagsstillerne antar at rettsvirkningene av de fremlagte forslag er såvidt klare at det ikke er behov for dette. Det er imidlertid gitt enkelte merknader til visse fortolkninger av forslagene.

Tilsvarende forslag har ikke tidligere vært fremmet i den form som Grunnloven foreskriver. Forslaget har følgende ordlyd:

«Forslag A.

Grunnlovens § 3 skal lyde:

Den udøyende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har ervervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves av Kongen.

Forslag B.

Grunnlovens § 6 skal lyde, alternativ I:

Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovlig Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar hun eller han fødes til verden.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hennes eller hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdne Storthing og antegnes i dets Protokol.

For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1989 gjelde ligevel at Mann gaar foran Kvinde.

Grunnlovens § 6, alternativ II:

Som alternativ I, dog således at det innføyes mellom annet og tredje ledd i alternativ I et nytt tredje ledd sålydende:

Dog tilkommer Arveret ikke nogen som ikke er født i ret nedstigende Linje fra den sidst regjerende Dronning eller Konge eller dennes Søster eller Broder, eller selv er dennes Søster eller Broder.

Grunnlovens § 6, alternativ III:

Som alternativ I, dog således at det i stedet for 1989 skal stå 1990.

Grunnlovens § 6, alternativ IV:

Som alternativ II, dog således at det i stedet for 1989 skal stå 1990.

Forslag C.

Grunnlovens § 7 endres slik:

Efter ordet «arveberettiget» innføyes ordene «Prinsesse eller».

Forslag D.

Grunnlovens § 34 endres slik:

Kongen giver Bestemmelser om Titler for den som til Kronen ere arveberettigede.

Forslag E.

Grunnlovens § 35 endres slik:

Efter ordet «er» innføyes ordene «hun eller».

Forslag F.

Grunnlovens § 36 skal lyde:

En til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse. Ei heller maa hun eller han modta nogen anden Krone eller Regjering uden Kongens og Storthingets Samtykke; til Storthingets Samtykke udfordres to trediedele af Stemmerne.

Handler hun eller han herimod, taber Vedkommende saavel som Etterkommerne Retten til Norges Trone.

Forslag G.

Grunnlovens § 41 forandres slik:

I stedet for ordene «berettigede Prins» skal stå «arveberettigede».

Forslag H.

Grunnlovens § 44 forandres slik: Foran ordet «Prins» innføyes, på begge steder hvor dette står, ordene «Prinsesse eller».

Forslag I.

Grunnlovens § 47 forandres slik: Ordene «hvis hans Fader ei» erstattes av ordene «hvis begge Forældrene ere døde, og ingen af dem».

Forslag J.

Grunnlovens § 48 forandres slik:

Ordene «den mandlige Kongestamme» erstattes av ordet «Kongestammen». Foran ordet «Konge» innføyes «Dronning eller».»

Når det gjelder omfanget av den kongelige arvekrets, tar forslag B, alternativ I i grunnlovsforslag nr. 3 vedrørende Grunnlovens § 6 sikte på å innføre likestilt kvinnelig og mannlig arvefølge for dem som er født i 1971 eller senere som barn av noen som hadde arverett til Kronen, dvs. Kronprins Haralds etterkommere, men slik at for dem som er født før 1989, (1990 etter alternativ III) går mann foran kvinne.

Etter Forslag B, alternativ II, foreslås en sanering av arvekretsen ved hvert nytt arvefølge, slik at bare etterkommere av den nye monarks besteforeldre regnes med, dvs. første og andre sidelinje. Fjernere linjer utelukkes.

Det fremsatte grunnlovsforslag fra Stein Rognlien, vedtatt til fremsettelse av Inger Pedersen, (Forslag nr. 4), tar sikte på en mer radikal og varig sanering ved hvert nytt arvefølge, slik at alle sidelinjer utelukkes når en ny monark tiltrer. Mulige vakanser fylles ved Stortingets bestemmelser etter Grl. §§ 7 og 48.

Ifølge forslagsstilleren kan en så pass omfattende begrensning av arvekretsen bidra til å hindre fremveksten av en ny adel i Norge.

Forslag nr. 4 kan ifølge forslagsstilleren behandles som et nytt alternativ I (a) til Forslag 3, eventuelt som et nytt alternativ II (a).

Grunnlovsforslaget har følgende ordlyd:

«Grunnloven § 6 skal lyde (alternativ I (a)):

Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Naar en Dronning eller Konge har erhveryet Kronen efter Reglerne i denne Grundlov, tilkommer den videre Arveret alene denne Dronnings eller Konges Efterkommere, slik at andre Linjer i den tidligere Kongestamme udelukkes.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar hun eller han fødes til Verden.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hennes eller hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdne Storthing og antegnes i dets Protokol.

For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjælde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1975 (alt. 1989) gjælde at Mand gaar foran Kvinde.»

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt Chaffey, viser til at det er en grunnleggende holdning i det norske samfunn i dag at menn og kvinner skal ha like rettigheter og plikter. Flertallet ser det slik at dette også bør gjelde arverett til Kronen. Det er derfor på høy tid å få endret grunnloven slik at mann og kvinne får lik arverett. Flertallet vil fremme forslag i overensstemmelse med dette.

Flertallet vil vise til at ett av alternativene fremmet av Kullmann Five m.fl. og forslaget fra Stein Rognlien, vedtatt til fremsettelse av Inger Pedersen, innebærer visse begrensninger i arveretten. Flertallet viser til at den endring som nå foreslås, vil innebære en tilnærmet fordoblet krets av arveberettigede. Flertallet vil videre vise til at i en fjern fremtid kan arverett komme til å innehas av personer som er så vidt fjerne fra den da regjerende dronning eller konge at deres arverett ikke virker naturlig. I et slikt tilfelle vil det være bedre at Stortinget velger ny dronning eller konge etter Grunnlovens bestemmelse. Flertallet vil derfor foreslå den begrensning i arveretten som foreslås av Kullmann Five m.fl.

Flertallet viser til at forslaget fra Kullmann Five m.fl. også har to alternativer når det gjelder skjæringspunktet for når mann likevel går foran kvinne. Flertallet er kommet til at dette skjæringspunktet bør settes til vedtakelsesåret.

Etter dette er flertallet kommet til at den vil fremme forslag B, alt. IV fremmet av Kullmann Five m.fl. Forslagene A, C, E, F, G, H, I og J er naturlige følger av dette og bør vedtas.

Forslag D er også etter flertallets oppfatning en naturlig følge, og innebærer at titler for arveberettigede ikke lenger bestemmes i Grunnloven, men av Kongen. Flertallet vil anbefale også dette vedtatt.

Forslag B, alternativ I, II og III samt forslaget fra Stein Rognlien, vedtatt i fremsettelse av Inger Pedersen, foreslås ikke bifalt.

Komiteens medlem Chaffey viser til Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle syn på kongedømme og republikk slik dette er uttrykt i forslag fra Theo Kortitzinsky og Hanna Kvanmo (Dokument nr. 12:1 for 1987-88) og Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst.S.nr.157 for 1989-90.

Dette medlem vil understreke at dette forslag dersom det blir vedtatt av Stortinget vil overflødiggjøre de endringsforslagene som behandles i denne innstillingen.

Dette medlem mener imidlertid at det innenfor et kongedømme er helt riktig å ha en lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn.

Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår Stortinget til å fatte følgende vedtak:

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 3 (Forslag A) - bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 6 (Forslag B, alternativ I) - bifalles ikke.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 6 (Forslag B, alternativ II) - bifalles ikke.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 6 (Forslag B, alternativ III) - bifalles ikke.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 6 (Forslag B, alternativ IV) - bifalles.

Forslag nr. 4 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 6 (Alternativ I (a)) - bifalles ikke.

Forslag nr. 4 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 6 (Alternativ II (a)) - bifalles ikke.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 7 (Forslag C) - bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 34 (Forslag D) - bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 35 (Forslag E) - bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 36 (Forslag F) - bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 41 (Forslag G) - bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 44 (Forslag H) - bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 47 (Forslag I) - bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens § 48 (Forslag J) - bifalles.

• Kunngjøring om endring av Grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80 og 112
• Dokument nr. 12 for 1987–1988 forslag nr. 3, 4 og 12
• Innst.S.nr.189 (1989–1990)
• Forhandl. i Stortinget for 1989-1990 s. 3687–3693

Kilder

• Forarbeid til lovene 1990. Utgitt etter tiltak av Justisdepartementet. Bind I Forarbeid til grunnlovsbestemmelser og lover nr. 1–50, nr. 1 Grunnlovsbestemmelse av 29. mai 1990 om endring av grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80, 112

• Grunnloven

• Hovedsiden (The main site)

Denne siden ble sist oppdatert søndag 13. mars 2005
(første gang publisert på siden http://www.geocities.com/dagtho/innstnr179-1989-1990.html søndag 13. mars 2005).

© 2005–2012 Dag Trygsland Hoelseth