Innst.S.nr.189.
(1989-90)

Til Stortinget.

Ifølge Grunnlovens § 80 skal Stortinget høytidelig oppløses («hæves») av Kongen etter å ha «tilendebragt sine Forretninger». I samsvar med denne bestemmelse har det vanlige vært at Stortinget oppløses i midten av juni og først kommer sammen igjen første hverdag i oktober. Dette innebærer at Stortinget under normale omstendigheter er avskåret fra å tre i virksomhet i tiden mellom juni og oktober.

Ifølge forslagsstillerne har utviklingen de senere år stadig tydeligere vist at Stortinget bør kunne fungere også i dette tidsrom. Forslaget tar sikte på å imøtekomme Stortingets behov for i rimelig grad å kunne tre i virksomhet når det oppstår et aktuelt behov. Forslaget innebærer at det Storting som åpnes av Kongen i oktober måned, skal ha sin funksjonstid ubeskåret fram til dagen før neste Stortings sammentreden året etter. Forslaget forutsetter at Stortingets samlingstid bestemmes av Stortinget selv etter regler som fastsettes i Forretningsordenen, innenfor de grenser som Grunnloven setter. Det understrekes imidlertid at forslaget ikke innebærer at Stortinget skal være samlet hele tiden.

Det foreliggende forslag gir også anledning til å fastsette «ekstrasesjoner» i samsvar med regler som bør gis i Forretningsordenen. Ifølge forslagsstillerne er det mye som taler for at en slik utvidelse av samlingstiden kan være egnet til å bedre Stortingets arbeidssituasjon.

Forslaget forutsetter at ordningen med overordentlig Storting oppheves, ettersom det «ordinære» Storting ifølge forslaget vil kunne fungere hele året. Kongens rett til å innkalle Stortinget på tidspunkt da dette ikke er samlet, bør ifølge forslagsstillerne opprettholdes, og vil medføre at Stortinget i slike tilfeller gjenopptar sine forhandlinger.

Grunnlovsforslaget er utformet i to alternativer: Alternativ I forutsetter at det ikke som nå finner sted noen høytidelig oppløsning ved at Kongen «hæver» Stortinget, mens alternativ II er utformet under forutsetning av at Kongens høytidelige oppløsning av Stortinget opprettholdes.

Grunnlovsforslaget har følgende ordlyd:

«AIternativ I

§ 69 skal lyde:

Naar Storthinget ikke er samlet, kan det sammenkaldes ar Kongen dersom han finder det fornødent.

§ 70 oppheves.

§ 71 skal lyde:

Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar.

§ 72 oppheves.

§ 80 skal lyde:

Storthinget forbliver samlet saalænge det finder det fornødent og indstiller Forhandlingerne naar det har tilendebragt sine Forretninger.

I Overensstemmelse med Regler i den af Storthinget vedtagne Orden, kan Forhandlingerne gjenoptages, men de ophøre senest sidste Søgnedag i September Maaned.

Inden denne Tid meddeler Kongen sin Resolution paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jfr. §§ 77–79), ved enten at stadfeste eller forkaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeligen antager, ansees som af ham forkastede.

I §§ 63, 73, 79 og 112 utgår ordet «ordentlige».

I § 75 utgår ordet «ordentlig».

Alternativ II

Som alternativ I med den endring at § 80 tredje ledd skal lyde slik:

Naar Kongen sidste Søgnedag i September Maaned hæver Storthinget, meddeler han tillige sin Resolution paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jfr. §§ 77–79), ved enten at stadfæste eller forkaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeligen antager, ansees som af ham forkastede.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at dersom Stortinget blir oppløst av Kongen etter vårsesjonens avslutning, er det hindret fra å tre sammen uten at det settes «overordentlig» Storting i samsvar med Grunnlovens § 69: «I overordentlige Tilfælde har Kongen Ret til at sammenkalde Storthinget udenfor den almindelige Tid.»

Komiteen viser videre til at det ikke har vært holdt noe «overordentlig» Storting siden 1939. Når man har forutsett et behov for å samle Stortinget utenom sesjonene, har man i praksis løst dette problemet ved å utsette den høytidelige oppløsning. Dette innebærer at Kongen etter at Stortinget er kommet sammen om høsten, først foretar den høytidelige oppløsning, for så et par dager senere å foreta den høytidelige åpning.

Etter grunnlovsendringen av 1869 om å innføre årlige Storting, har Stortinget både gjennom endringer i Grunnloven, men særlig ved praksis, fått en helt dominerende statsrettslig stilling. Mest markert skjedde dette ved innføringen av parlamentarismen på slutten av 1800-tallet. Komiteen viser til at denne utvikling er i samsvar med rådende oppfatning av hvordan det demokratiske styresett skal fungere.

Samtidig med at Stortingets statsrettslige stilling er blitt styrket, har arbeidsmengden vært sterkt økende, særlig i perioden etter den annen verdenskrig.

Endelig har den forsterkede internasjonaliseringen ført til at Stortinget i stadig økende grad må behandle saker som oppstår på grunn av begivenheter utenfor landets grenser.

Alt dette medfører etter komiteens mening at det ikke er rimelig å «hæve» Stortinget midt i juni med den følge at det bare skal kunne tre i virksomhet igjen ved at det sammenkalles et «overordentligt» Storting. Det er heller ikke verken hensiktsmessig eller praktisk at man – for å unngå en slik konsekvens – skal være henvist til å utsette oppløsningen av Stortinget til et tidspunkt umiddelbart før neste Stortings sammentreden.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at Stortinget i rimelig grad og uten ekstraordinære foranstaltninger bør kunne tre i virksomhet når det oppstår et aktuelt behov.

Det har vært reist spørsmål om hvorvidt Regjeringens provisoriske anordningsmyndighet, slik den er nedfelt i Grunnlovens § 17, vil bli berørt av den foreslåtte grunnlovsendring. Komiteen viser i den forbindelse til at det ikke er tvil om at den provisoriske anordningsmyndighet kan anvendes uavhengig av om Stortinget er høytidelig oppløst. Således har det ved flere anledninger vært fremmet kongelige resolusjoner i vanlige ferieperioder og uten at Stortinget har vært høytidelig oppløst. Som før vil det være et politisk vurderingsspørsmål om Regjeringen i de ulike situasjoner burde eller ikke burde benytte seg av den provisoriske anordningsmyndighet.

Forslaget til grunnlovsendring er fremmet i to alternativer. Etter Alternativ I vil ordningen med høytidelig oppløsning opphøre. Etter Alternativ II skal ordningen med høytidelig oppløsning av Kongen opprettholdes, men flyttes til «sidste Søgnedag i September Maaned».

Komiteen kan som nevnt ikke se at det er noen viktige grunner som taler for at Kongen skal foreta den høytidelige oppløsning av Stortinget umiddelbart før et nytt Storting trer sammen, og vil derfor anbefale tilslutning til Alternativ I. Komiteen viser til det som er uttalt foran og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak:

Forslag nr. 12 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens §§ 63,69, 70,71, 72, 73, 75, 79, 80 og 112, alternativ I – bifalles.

Forslag nr. 12 i Dokument nr. 12 for 1987-88 til endring av Grunnlovens §§ 63, 69, 70,71,72, 73, 75, 79, 80 og 112, alternativ II – bifalles ikke.

• Kunngjøring om endring av Grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80 og 112
• Dokument nr. 12 for 1987–1988 forslag nr. 3, 4 og 12
• Innst.S.nr.179 (1898–1990)
• Forhandl. i Stortinget for 1989–1990 s. 3687-3693

Kilder

• Forarbeid til lovene 1990. Utgitt etter tiltak av Justisdepartementet. Bind I Forarbeid til grunnlovsbestemmelser og lover nr. 1-50, nr. 1 Grunnlovsbestemmelse av 29. mai 1990 om endring av grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80, 112

• Grunnloven

• Hovedsiden (The main site)

Denne siden ble sist oppdatert tirsdag 6. mars 2012
(første gang publisert på siden http://www.geocities.com/dagtho/innstnr189-1989-1990.html søndag 13. mars 2005).

© 2005–2012 Dag Trygsland Hoelseth